VI HAR JO ALLE FÅTT LETE DER STAMMENE ER SVARTE, BARET HAR VISNET, SKARPE TAGGER HOLDER OSS FANGET.
Jeg var lenge i den skogen. Den var av vold, overgrep, fornedring. Den var av håpløshet og sorg. Ensomt var det. Vondt gjorde det.
Har livet noen mening? spurte den smerten.
Nei, svarte den seg selv.
Ut av et mørke, tilbake til det. Slik fikk jeg livet beskrevet. Eller med en våldsmanns ord: Ut av et høl, ned i et annet. Så stor forakt for livet, kan et menneske ha og tro at forakt er større gave enn kjærlighet.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar