TORVTAKET, KORSET OG BLÅNE BAK BLÅNE

GEITERAMS, RYLLIK, KLØVER OG KJÆRRINGTANN GROR DER GRESS TAR IMOT REGNET. Dugg falt. Tåke sank. Så stille var det, så jeg hørte tåka sukke, da den la seg til hvile på Storsjøens vann. Et dypt sukk som av trette sjeler som har vandret langt. Pilgrimsleden fra Jerusalem til Nidaros går over Lia i sør. Vannet pustet ut for dem. For meg. Jeg har vandret langt. Man finner ikke Jesus bak første adventsluke, om man lever i en tid der Materialismen har fått egen bibel og Guldkalven har blitt alteret. Man får gå noen runder blandt alle sannsigere, lete hos alle profeter, lete etter den som prediker Rettferdigheten og Kjærligheten så enkelt, så holdbart så hvert ord har datostempel Evigheters Evighet. - Jeg har nøye gransket et antall falske profeter. De var ikke så greie, noen var blodtørstige, andre snakket bare om penger og noen sa "Det er ikke noen mening med livet, og den troen er den rette læren." Så tåka sukket, la seg til hvile. Duggen i gresset på torvtaket speilet et Gudsord. Jeg tørstet og Han ga meg vann.