KRAFTFELTET BOR I BRATTESTE BERGET

LIA GÅRD HAR JEG VÆRT PÅ. En uke i et besynderlig, utrolig eventyr. Ikke helt lett å forholde seg til. Jeg ruslet små turer, fant små kapell, gikk ikke inn förste gang, men ventet, tok en tur til. Siden gikk jeg inn. La en bønn i bønnekrukken. Så groblad vokse på stiene der mennesker har gått og sökt Jesus, Skapelsen, Herren og Den Hellige Ånd. Treenigheten levde i hvert blad, hver lyngtue, hvert løv. høsten var på vei. Og jeg tenkte: Slik, i denne stillheten vil jeg leve en gang til. Så nære vil jeg være en gang til. Kraften: Den ser man direkte, når klosteret vokser ut av fjellet. Det lyser omkring huset og kirken. Det vokser gress på taket og ånd ut i den klare, vene luften av rik, levende natur. Kjærlighetens blå blomst vokser, korset står barket av vær og vind, klokkene ringer til tidebønn. Dalen vokser ut i hele verden av Jesu Kristi Nåde. Slik opplevde jeg Lia Gård.