SKOGSKAPELLET. JEG GIKK IKKE INN FØRSTE GANGEN.

SÅ JEG GIKK DIT IGJEN. INN I STILLHETEN, ALENE MED HAM SOM DØDE FOR VÅRE SYNDER OG GA OSS DET EVIGE LIVET. Skogen er hellig, der kapellet står. Lyset kommer opp av skogbunnen. Det vokser Groblad foran døren til Skogskapellet. Sjelen din leges. Du er i Jesu Kristi lys og Han holder deg i hånden. --Jeg la to bønner i bønnekurven på alteret. Jeg ba for menigheten jeg tilhører i Malmø, i Syd-Sverige, i en bydel hvor annen trosretning brer seg ut stadig mer, med folk som flytter inn fra andre land. Vi kristne i bydelen har blitt gamle. De unge har flyttet til svenskere områder. Så jeg ba om at kristendommens nestekjærlighet ikke skal dø ut med oss som har blitt eldre. Jeg ba om at vår vakre gamle kirke fra 1100-tallet skal fortsette å tilhøre Kristus og være et sted hvor vi samles til bønn om Guds evige Nåde. Så sto jeg foran alteret, med blikket på krusifikset. Vi var nære hverandre, Jesus der oppe, jeg der nede. Og Han fulgte meg ut, ut i skogen. Jeg er veien, sannheten og lyset, sa han. Jeg er med deg alle dager, inntil verdens ende.

DA SKAL STEINENE ROPE.

DEN LIGGER DER, STEINEN, KALKSTEIN, GROSTEIN. DET ER NÆRING I KALKGRUNN. Se frodigheten og livet i berget der Jesu disipler forkynner Hans Ord - "Men skal de forkynne nå? - Forkynner de rett? Er det overhodet meningsfullt å forkynne? Kan noen tro på annet enn materien, kjøpekraften og livets meningsløshet?" Kan man? Hør steinene roper. De har knebel og taleforbud, men tiden er inne. Steinene roper. "Se at Livet har en Mening! Kom til Guds Hus, Sønnen kaller! Se at Nåden lever her." Hør steinene rope!

FOTINI FIKK ET KAPELL - HVEM ER HUN?

HUN ER HELGEN. SANKTA FOTINII, I DEN GRESK ORTODOKSE KIRKEN. I Johannes-evangeliet 4:7 er hun Den Samaritanske Kvinnen. I gammel oversettelse er hun Synderinnen. Hun går til brönnen, midt på dagen, i heten, alene. Alle andre går sammen i sval morgenstund. Synderinnen går alene når solen steker som værst. Hun er ikke "bra nok". Jesus ber henne om vann. Hun sier:"Ber du meg om vann? Du som er jøde? Jeg er da ikke bra nok. Jøder vil ikke ha med samaritanere å gjøre". - Men Jesus vil. Han lover henne Livets Vann og hun tar imot det. I følge legenden reiser hun til Rom, omvender keiserens hoffdamer, 400 stykker, omvender mange fler - og keiseren dømmer henne til døden, ved drukning i brønn. Og på brønnens kant, henter Jesus henne opp til himmelen. Denne hellige kvinne har sitt eget kapell i Rendalen, på helget økumenisk grunn, på renlav og mose i skogen på Lia Gård. OG: da husfolket borret etter vann, sprang kilden frem: Fotinis brønn ligger noen fotlengder bortenfor Fotinis kapell. Der møter du dem, Fotini, Jesus, deg selv og din indre fred, ved brønnkanten, når du smaker på vannet. Stillheten, gleden og vissheten om at du som ufullkommen er velkommen - den smaken har vannet. Mose og renlav og fjellbrønn smaker slik når marken er helget ved bønn.

OM DU BEHØVER ET ENMANNS-KAPELL

DA KAN DU RUSLE OPP BAKKEN BAK LIA OG FØLGE STIEN TIL FOTINIS GRESK ORTODOKSE HELGEDOM. Underligere skog har du aldri sett. Et smykke har vokst opp i renlav og lyng. Marken det står på er ikke tilfeldig. En bjørk hadde lagt seg, bøyd seg mot skogbunnen - og reist seg igjen. - Der - på den plassen hvor livet er ukuelig, der skulle kapellet stå -. Så der står det. Marken er helget med bønn. Hver detalj i kapellet har kommet dit på kronglete omveier og plutselig landet rett. Ingeborg, husfolk i Lia, kan fortelle om alle undre som ligger bak taket i glassmosaik, kuppelen i kobber, korsene, klokken, alteret, ikonen, ovnen, pussen på veggene og alt annet som vi knapt legger merke - men som er der - . Og vi som andektig går inn, kan fortelle om stillheten som møter oss i den inderlige kjærligheten til Jesus Kristus og kjærligheten Han gir oss tilbake

HVA GJØR MAN NÅR MAN KOMMER UT TIL LYSET?

MAN TAKKER. Man tror ikke sine egne øyne. Man vet ikke om det er flaut å tro at "Jeg kom fra Lyset, er i Lyset og skal tilbake til Lyset." Hver dag må man overlate seg i Herrens Hender, sa min sjelesørger i menigheten til meg. Hver dag overgi seg. - Ja selv en trenet kristen med stort trosdyp, må kjempe for Lyset i seg. Slik formulerte han det omtrent. Jeg slåss for dette Lyset hver dag. Og har hjelp i kampen. Hver dag skapes Lyset på nytt. Jeg er midt inne i et pågående mirakel. Takk for Lyset.

VI HAR JO ALLE VÆRT I MØRKET.

VI HAR JO ALLE FÅTT LETE DER STAMMENE ER SVARTE, BARET HAR VISNET, SKARPE TAGGER HOLDER OSS FANGET. Jeg var lenge i den skogen. Den var av vold, overgrep, fornedring. Den var av håpløshet og sorg. Ensomt var det. Vondt gjorde det. Har livet noen mening? spurte den smerten. Nei, svarte den seg selv. Ut av et mørke, tilbake til det. Slik fikk jeg livet beskrevet. Eller med en våldsmanns ord: Ut av et høl, ned i et annet. Så stor forakt for livet, kan et menneske ha og tro at forakt er større gave enn kjærlighet.

ALLE FINNER FREM PÅ SIN MÅTE.

I BLYANTENE LIGGER SØKINGEN. Hvor kristen kan jeg være blandt troende? Våger jeg? Man lever jo i fornuftens tid, det får være grenser for tro. -Tro ikke mer enn at en ateist kan være enig med deg, så har du tre ben å stå på, i tilfelle de andre to svikter --- Blyantene tok meg med. De reiser den veien jeg vil innvendig. De tegner meg, slik jeg ser ut innvendig, inni hjertet. Det ble en god dag, da blomstene krøp ut av døren og lyset kallet på meg utenfor. Takk for den stunden med Jesus ved siden av, sier jeg til penalet og lukker det for kvelden.