SÅ JEG GIKK DIT IGJEN. INN I STILLHETEN, ALENE MED HAM SOM DØDE FOR VÅRE SYNDER OG GA OSS DET EVIGE LIVET. Skogen er hellig, der kapellet står. Lyset kommer opp av skogbunnen. Det vokser Groblad foran døren til Skogskapellet. Sjelen din leges. Du er i Jesu Kristi lys og Han holder deg i hånden. --Jeg la to bønner i bønnekurven på alteret. Jeg ba for menigheten jeg tilhører i Malmø, i Syd-Sverige, i en bydel hvor annen trosretning brer seg ut stadig mer, med folk som flytter inn fra andre land. Vi kristne i bydelen har blitt gamle. De unge har flyttet til svenskere områder. Så jeg ba om at kristendommens nestekjærlighet ikke skal dø ut med oss som har blitt eldre. Jeg ba om at vår vakre gamle kirke fra 1100-tallet skal fortsette å tilhøre Kristus og være et sted hvor vi samles til bønn om Guds evige Nåde. Så sto jeg foran alteret, med blikket på krusifikset. Vi var nære hverandre, Jesus der oppe, jeg der nede. Og Han fulgte meg ut, ut i skogen. Jeg er veien, sannheten og lyset, sa han. Jeg er med deg alle dager, inntil verdens ende.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar